Ull er fantastisk året rundt fordi det er skapt for å ta vare på en kropp i bevegelse – i all slags vær og temperatur. Når vi bruker ull i klær, får vi de samme egenskapene med på kjøpet – og det er et stort gode. Men med plusser kommer minuser. Skal ullplagget ditt vare lenge, så må du bruke, behandle og vedlikeholde det riktig. 

Les mer om "Hva er ull" her om du ønsker å forstå mer.

HVORDAN BEHANDLE ULL

Ullfiberen blir svakere i våt tilstand. Ullfiberen består av keratinprotein, stabilisert av hydrogenbindinger og svovelbroer. Når fiberen blir våt, brytes mange hydrogenbindinger midlertidig ned, og strukturen blir mindre stabil. Vann fungerer som et smøremiddel og gjør at keratinkjedene glir lettere fra hverandre, noe som reduserer styrken. Fiberen stabiliseret når den tørker og blir sterkere.

(På grunn av dette blandes sokkegarn med forsterkende fibre. Vi vil ha ull pga dets varmeisolerende egenskaper, men i en sko eller støvel vil den bli utsatt for fukt og press og trenger en stabiliserende «venn» som nylon eller polyamide.)

Derfor må vi vaske ullplagg forsiktig. I vaskemaskinen har ullprogrammene få og langsomme omdreininger,  sentrifuge og temperatur som er spesielt tilpasset ull.

Vreng plagget før vask slik at det er innsiden av plagget som tar imot friksjonen, og utsiden er mest mulig uberørt.

Knepp alltid igjen jakker før vask eller bruk vaskepose. Selv i et skånsomt ullprogram vil feks en ukneppet jakke strekkes fra ende til annen og kanskje vikles rundt andre plagg det vaskes sammen med. Da kan sømmer og halskanter få en ekstra strekk på seg, og fiberen kan ryke nettopp fordi ulla er våt svak.

Det er ikke tryggere å vaske for hånd. Vi er ofte for hardhendte mot plagget. Ull skal krystes, ikke vris. Ull vaskes på maks 30 grader. Når vi synes lunkent vann er kaldt nok, så er det allerede over vår egen kroppstemperatur som er 37,5 grader. Ullprogrammets perfekte tilpassede sentrifuge gjør for eksempel jobben mye bedre enn oss når vi vrir vannet ut av et vått plagg. Å rulle det i et håndkle er et alternativ. Om plagget er løst strikket eller vevet, så tørk det flatt for at det ikke skal strekkes ut av fasong. Plagg som er dels faste i «fisken» kan du fint henge over tørkesnora.

Bruk vaskemiddel for ull. Igjen, ull består av keratin (protein). Alkaliske midler får fiberen til å svelle og skjellene til å åpne seg mer. Åpnede skjell gir en ruere overflate, og fibrene hekter seg lettere sammen.Høy pH kan bryte bindinger i keratin, svekke fiberen og øke risikoen for filting.

Ullen har et naturlig lag av olje rundt seg som beskytter fiberen, lanolin. Såpe kan løse opp dette naturlige fettlaget. Uten lanolin mister fiberen noe av sin beskyttelse og ullfiberen blir tørr og sprø. I bruk vil plagget gå i stykker fortere.

Siden ull har så mange selvrensende egenskaper, så trenger du ikke å vaske det så ofte. Luft det isteden og la plagget hvile litt mellom hver gang du bruker det. 

«ULL KRYMPER ALLTID I VASK»

Et ullplagg krymper sjelden på ordentlig når det vaskes riktig, men de endrer seg når det får en omgang i vann. Når plagget lages på fabrikken, blir det presset og dampet for å gi en glatt, pen overflate og riktig fasong. Ullfiberen har en naturlig krusning (korketrekker) som gir elastisitet og volum. Ved vask trekker fiberen seg tilbake til denne naturlige formen. Det betyr ikke at kvaliteten er dårlig, men at ullen “husker” sin opprinnelige struktur fra før den ble presset og dampet. Dette gjelder alle plagg, billige som dyre.

Derfor må plagget få samme behandling og du ønsker at plagget skal se likt  ut og ha samme størrelse som da du kjøpte det. Det må strykes!

Å STRYKE ULL

Ull består av keratin, og for høy varme kan skade fiberen. Skjellene i kutikula kan også bli “presset flate”, og ullen mister spenst og glans. Derfor skal man alltid bruke lav varme (ull-/silkeinnstilling på strykejernet).

Ull reagerer godt på damp, som får fibrene til å slappe av uten å klemme dem flate. Ofte holder det å dampe plagget lett, enten med strykejern som holdes en cm over stoffet, eller med en håndholdt steamer. Merk at steamer er god for å få bort krøller, men er plagget lett krympet må du bruke strykejern med damp.

Strikkede ullplagg med strukturskal vanligvis ikke strykes – da mister de form og elastisitet. Her er damping det riktige valget.

Men faktisk kan du forme ullplagget om ønsker: stryk mens du strekker det i lengden for å få litt mer lengde, strekk og stryk i bredden for å få litt mer bredde feks. over bysten – ullen føyer seg villig med damp og måtelig press.

HVORFOR KRYMPER ULL PERMANENT?

Ull krymper når skjellstrukturen i det ytterste laget (kutikula) i fiberen blir utsatt for en kombinasjon av varme, fuktighet og bevegelse. 

Høy temperatur gjør at skjellene åpner seg. De lukker seg igjen når det blir kaldt. Skjellene har små haker som holder dem sammen i denne perfekte dansen. Om fibrene får en hard håndtering eller slynges for brått rundt i en vask samtidig som temperaturen skifter raskt, så får fiberen for mange beskjeder på en gang. Dansen går for fort og hakene hekter seg fast i hverandre og alt blir en stor floke. Dette kalles toving.

Det som er interessant er at ull tåler veldig høy varme i seg selv. Det er det hyppige skiftet mellom kaldt og varmt sammen med mye bevegelse som setter i gang tovingen.

Derfor er det for eksempel viktig å skille mellom 30 grader finvask og 30 grader ullvask. Finvaskens kalde skyllevann og hyppige omdreininger kan være nok til at toveprosessen settes i gang.

KAN BALSAM REDDE EN FEILVASK?

Filting er i utgangspunktet irreversibel, fordi fibrene fysisk låser seg sammen. Derfor kan man vanligvis ikke “angre” krympingen helt.

Hårbalsam inneholder mykgjørende midler (kationiske tensider, silikon eller fettstoffer) som kan legge seg på fiberoverflaten, redusere friksjon og gi fibrene mer “glid”. Når ullfibrene blir mettet med vann og dekkes med balsam, kan de svulme opp og bli mer elastiske. Dette kan gjøre det mulig å strekke fibrene forsiktig tilbake, slik at plagget får tilbake noe av sin opprinnelige størrelse og form.

Men det er begrensninger. Prosessen kan ikke åpne skjellene fullstendig igjen, bare gjøre fibrene mer medgjørlige. Kraftig krymping lar seg sjelden rette opp helt. Overdreven strekking kan skade fibrene ytterligere, spesielt fordi våt ull er svakere.

HVORFOR BLIR DET HULL I ULL?

Ull er følsomt for mekanisk slitasje. Det kan være under armene, fordi de pendler fram og tilbake inntil deg samtidig som kroppen din gjør ulla varm og fuktig (ull blir svakere i våt tilstand). Det kan være der skuldervesken eller selen på sekken henger. På albuer og underermer som støttes og gnis mot skrivebordet, eller mot bukselinningen. Når ullgenseren kommer mellom knappen og glidelåsen på olabuksa og kjøkkenbenken, da blir det både press og friksjon, og vanskelig å være en ulltråd.

Tynnere og finere ull er mer delikat og skjør for påvirkning utenifra enn tykkere og fastere strikket ull. Vær oppmerksom, så unngår man uhell.

Myke, luftige ullgarn er behagelige, men løse fibre glir lettere ut så tråden slites raskt og hull oppstår.

«Plagget fikk hull etter å ha blitt vasket». Pass på at ulla ikke vaskes med noe som har skarpe kanter og bruk vaskepose. Sentrifugeres delikat ull for hardt så kan fibrene ryke når de blir presset ut i hullene i trommelen. Dette er sjeldent om du har eg god maskin, men vaskepose beskytter mot dette.

Mest sannsynlig kommer ullet fra en liten en rift i en fiber du ikke la merke til i hverdagen. Tråden kan plutselig ryke og lage et hull når plagget blir vått  og slengt litt rundt omkring fordi ull blir svakere i våt tilstand. Derfor tenker mange at det ikke tåler vask, når egentlig skaden skjedde før den ble lagt i vaskemaskinen. Igjen, vær oppmerksom ila din dag.

Mange blir overrasket når et nytt ullplagg får små hull kort tid etter kjøp. Med en gang du begynner å bruke et ullplagg, så er det i risikosonen for overnevnte. Så igjen, vær oppmerksom hva plagget blir utsatt for ila din dag.

MØLL

Oppdager du derimot mange små hull på én gang, er det dessverre et typisk tegn på utøy. De går nesten alltid etter ren ull uten kjemikalier eller blandingsfibre spesielt i kombinasjon med de organiske rester i tekstilene – svette, hudfett, matrester eller støv. Ullen er rett og slett et varmt og isolerende matfat. Hvis du i tillegg lar det ligge ubrukt en stund, så får egg tid til å produsere en sulten larve.

Flere typer insekter trives på ull og andre animalske fibre, men det er spesielt larvene som gjør skaden. Her er en oversikt over de vanligste ullspiserne:

Klesmøll

Vevemøll (Tineola bisselliella): Larvene spinner silkeaktige tunneler eller flekker og gnager ullfibrene under dem. De legger egg direkte i tekstilet, og eggene klekker etter 4–10 dager. Larvestadiet kan vare fra 67 dager til opptil 29 måneder

Kapselmøll (Tinea pellionella): Larvene bærer med seg en silken «kapsel» som de spiser fra og beskytter seg med. De spiser langs overflaten og lager flekker eller små hull

Skadekjennetegn: Silkeaktige rør eller flekker, hull og ujevne bortspist områder.

Teppebiller og pelsbiller

Larvene er hårete, ofte kalt «woolly bears», og spiser ull, pels, fjær og støvet fra organiske rester. De forårsaker små hull og etterlater larvehud og ekskrementer.

De legger egg i tette fibre eller mørke, uforstyrrede områder, som skap og skuffer.

Kjennetegn: Hårete larver, små, ujevne hull, ekskrementer og larvehud i nærheten.

Hva kan du gjøre?

Identifiser tidlig: Se etter larver, silke, små hull og larvehud i ullplagg.

Forebygging: Rens og oppbevar plagg rent og tørt. Bruk tette poser og sedertre eller lavendel som naturlig møll- og billefrastøtende middel

Luft og rist plaggene jevnlig – møll legger sjelden egg i klær som er i bruk.

Tiltak ved angrep: Vask eller frys plaggene

Om et plagg får hull av utøy, så betyr ikke det at alle plaggene dine blir infisert. Om en bille eller møll legger sine egg som blir spisende larve, så er det ikke gitt at denne klarer å bli til et voksent utøy som har noen å formere seg med. Prosessen kan dø ut av seg selv, eller du får tatt dem tidlig nok.

Hvorfor lavendel og sedertre virker

Både lavendel og sedertre inneholder sterke eteriske oljer.
Lavendel inneholder blant annet linalool og kamfer, mens sedertre inneholder cedrol og thujon. Disse stoffene fordamper langsomt og avgir en kraftig duft som forstyrrer luktesansen.

Møll orienterer seg etter lukt. Når luktsansen forstyrres, finner de rett og slett ikke veien til «matfatet». For andre insekter oppleves duften som irriterende og avskrekkende.

Det er viktig å huske å fornye møllavskrekkerne. Sedertre varer lenge, men lavendel må fornyes oftere.
Merk at verken lavendel eller sedertre dreper møll – de gjør bare ullen mindre attraktiv. For best mulig effekt bør plagget være rent før lagring.

Hvorfor lavendel og sedertre virker

Både lavendel og sedertre inneholder sterke eteriske oljer.
Lavendel inneholder blant annet linalool og kamfer, mens sedertre inneholder cedrol og thujon. Disse stoffene fordamper langsomt og avgir en kraftig duft som forstyrrer luktesansen.

Møll orienterer seg etter lukt. Når luktsansen forstyrres, finner de rett og slett ikke veien til «matfatet». For andre insekter oppleves duften som irriterende og avskrekkende.

Det er viktig å huske å fornye møllavskrekkerne. Sedertre varer lenge, men lavendel må fornyes oftere.
Merk at verken lavendel eller sedertre dreper møll – de gjør bare ullen mindre attraktiv. For best mulig effekt bør plagget være rent før lagring.

Ull er fantastisk året rundt fordi det er skapt for å ta vare på en kropp i bevegelse – i all slags vær og temperatur. Tenk på sauens liv: Ullen beskytter mot kulde, varme, regn og vind. Den både isolerer og ventilerer, kan bli våt uten å føles kald, og tørker raskt igjen. Når vi bruker ull i klær, får vi de samme egenskapene med på kjøpet – og det er et stort gode. Men med plusser kommer minuser. For å behandle og bruke ull riktig er det nyttig å forstå hva ull er. Klar for litt nerding?

HVA ER ULL?

En ullfiber er sauens hårstrå. Den er en høyteknologisk konstruksjon fra naturens side bygget opp av keratin, og det er nettopp keratinstrukturen som gir ull sine unike egenskaper.

1. Skjellstruktur (cuticle/kutikula) – som takstein

Ytterlaget på ullfiberen kalles kutikula. Det består av små skjell som ligger overlappende – omtrent som takstein. Det vil si at når det kommer fukt på, som feks regn, så skyves vannet bort fra kjernen. På samme måte er det at smuss og lukt ikke så lett setter seg fast men «sklir av». Det er derfor vi sier at  ull er selvrensende.

På overflaten av kutikulaen ligger det et lag med lanolin. Lanolin er et naturlig fettstoff som finnes i ullfibrene. Det produseres i sauens talgkjertler og legger seg som en tynn film utenpå kutikulaens skjellag. Dette er med på å styrke ullfiberens vannavvisende egenskap og har en beskyttende effekt. Lanolinen virker pleiende og mykgjørende og holder ullfiberen elastisk og sterk.

2. Barklagene (cortex) – fjæringen og spensten

Under kutikula finner vi cortex som består av to typer celler (ortho- og paraceller).

Disse to reagerer forskjellig på fukt og temperatur. Når de elastiske orthocellene tar opp fukt, sveller de og blir større. Parcellene er stivere og holder tilbake når «ortho» sveller. På grunn av spennet så begynner fiberen å bøye og kruse seg i en korketrekkerform. Luftlommene som bevares mellom fibrene isolerer og varmer selv om fiberen holder på mye vann.

Så du kan si at orthocellene gjør fiberen bevegelig, mens paracellene gir stabilitet. Sammen skaper de en fiber som både kan ta opp fukt og samtidig holde på isolasjonen. Fiberen blir aldri blir helt flat – den beholder sin naturlige korketrekkerform, derfor har ull en naturlig elastisitet.

3. Marg (medulla) – luftlommer i de grove fibrene

Ikke alle ullfibre har marg, men de grove ulltypene har et hulrom i midten. Dette gir bedre isolasjon og varme, og gjør fiberen lettere. Den er til gjengjeld ofte tykkere, litt stivere og føles derfor mer “stikkende” mot huden.

Finkornede ullfibre (som merinoull) har sjelden marg – de er så tynne at det ikke er plass til et hulrom i midten. De er glattere, mykere og mer behagelig mot huden og er bedre egnet til klær som skal bæres innerst mot kroppen. Den opptar mer fuktighet jevnt i hele fiberen som gir bedre temperaturregulering.

FORSKJELLIGE ULLTYPER

Det finnes mange forskjellige ulltyper og selv om de i prinsippet er like, så har de forskjellige egenskaper. Her er de mest vanlige ullsortene og hva du kan forvente av dem:

Finfibret ull (merino, kasjmir, angora) = myk, luksuriøs, brukes nær huden.

Mellomgrov ull (crossbred, alpakka, mohair) = balansert mykhet/slitestyrke.

Grov ull (cheviot, islandsk, nordisk) = robust, slitesterk, brukes til ytterplagg, tepper og tweed.

HVORFOR ER EGENSKAPENE FORSKJELLIGE?

Klimaet sauen vokser opp i har mye å si for hva slags ull de gror. Alt har med beskyttelsen mot de ytre omstendighetene å gjøre.

I kalde og tøffe klima utvikler sauene ofte finere og tettere ull for å isolere bedre mot kulde. For eksempel utvikler merinosauen i de kjølige, tørre høylandsområdene i Australia/NZ svært finfibret ull som er myk mot huden.

I kalde, tøffe og våte klima er ulla mer fett- og lanolinrik, noe som beskytter mot regn og fukt. For eksempel har raser i Storbritannia og Nord-Europa har mye lanolin, som gjør ullen naturlig vannavvisende. Andre nordiske raser får dobbel ull: en myk underull for varme, og grove dekkhår for værbeskyttelse.

Siden ulla blir utsatt for mye fuktighet, så blir fiberen i seg selv mer krøllete når ortho- og parcellene gjør jobben sin. Med dette reiser skjellene seg oftere derfor oppleves denne ullen som mer stikkete og kløete.

I tørre høylandsområder utvikles ull som er fin og jevn, fordi sauen ikke trenger like mye beskyttelse mot regn, men heller varmeisolasjon mot kulde og temperatursvingninger.

Her er en oversikt over de forskjellige klimaene og hva slags sauer/ull som kommer ut av det:

Kaldt og tørt = fin, myk ull (merino).

Kaldt og fuktig = dobbel ull (nordiske raser).

Mildt/fuktig = grov og slitesterk ull (cheviot, britiske raser).

Høye fjellstrøk = luksusfibre som kasjmir og alpakka (ekstrem isolasjon i tynne fibre).

Bildet over: Til venstre en Vikunja og til høyre en norsk sau

HVA ER FORSKJELLEN PÅ EKSKLUSIV OG BILLIG ULL?

Jo tynnere en fiber er, desto mykere føles den mot huden, desto mer attraktiv er den. Kasjmir eller meget fin merinoull som har under 18 mikron er meget ettertraktet. Sjeldne raser og begrenset produksjon øker prisen. Sauearten kan kanskje være få i antall eller lever i veldig spesifikke områder. Eksempler på disse er Kajmirgeitene i Himalaya, Alpakkaene i Andesfjellene.

Vikunjaene fra samme fjellområde har den mest eksklusive ulla og er bare 12 mikron. Den lever vilt og lever i høyder på 3200 til 4800 moh. Dyrene fanges og klippes hvert 2. år og hvert dyr gir bare 150-200 gr fiber hver gang de klippes. Dette gjør vikunja-fiber ekstremt sjelden og kostbar. Til sammenlikning gir Kasjmirgeit ca.150–200 gram brukbar ull i året, sammenlignet med 3–5 kg fra en vanlig sau.

Noen ulltyper krever håndplukking eller kaming i stedet for klipping. For eksempel kammes kasjmir og angora ut av underullen i små mengder noe som krever høy arbeidskostnad.

Naturlig hvit, jevn og glansfull ull er lettere å farge og mer ettertraktet. For eksempel mohair og alpakka med naturlig silkeaktig glans verdsettes høyt.

Rimeligere ull har en grov fibertykkelse  ofte over 30 mikron.Dette gjør at den klør mer mot huden. Ullen brukes mest i tepper, møbelstoff og tweed. Eksempel på disse sauene er Cheviot, Scottish Blackface og  islandsk ull. Det er lettere å få til store produksjonsvolum. Saueflokker i Australia, New Zealand, Storbritannia produserer enorme mengder ull og stor tilgjengelighet vet vi fører til lavere pris.

Klippingen er enklere og når ull kan klippes i store mengder på en gang uten sortering eller spesialbehandling, blir kostnaden lavere.

Siden ulla er mer kløete, så er det ikke stor etterspørsel etter dette til motebransjen. Den grove ulla passer ikke til undertøy eller luksusplagg, men brukes i slitesterke tekstiler og arbeidstøy. Dette gir lavere markedsverdi.

Pris på ull på bakgrunn av punktene over varierer stort. Dyrest er 1 kg Vikunjaull som koster 20-30 000 nok. Billigst er britiske grovulla raser som Scottish blackface som koster 20 til 60 nok pr kg.

Eksklusivitet og kvalitet er ikke alltid lik. Du kan gi en type ull topp karakter i mykhet og komfort, men samme ull kan score veldig dårlig på slitestyrke. En langt billigere og grov ull kan ha høy karakter i slitestyrke og isolasjon men være veldig ubehagelig mot huden.Kvalitet må alltid sees i forhold til bruksområdet.

Bildet over: Eksempel på tråd som er spunnet Z og S retning, og viktigheten av balansen de utgjør når de spinnes sammen.

HVA UTGJØR FORSKJELLEN PÅ ULLAS KVALITET?

Sett at fiberen i utgangspuntet er i tipp topp form, sluttproduktet kan fremdeles skuffe. Hvorfor er det slik?

Fibertykkelsen har ikke så mye med kvalitet å gjøre men er mer avhengig av om du vil ha et mykt og behagelig plagg eller et slitesterkt og robust plagg. Du kan ikke få begge deler i et garn, dessverre.

Fiberlengde spiller en stor rolle. Lange fibre spinner seg til sterkere og glattere garn. Det nupper mindre fordi lange fibre ikke løsner fra tråden sin lett. Korte fibre gir ujevnt garn. Dette loer og nupper også lettere for det er vanskeligere å spinne fast de korte fibrene. Ved påvirkning utenifra, så løsner de korte fibrene lettere fra tråden sin og stiller seg lagelig til for nupping. (Mer om nupping senere).

Sortering av ulla er viktig. Fin underull skilles fra grove dekkhår og vegetabilske rester gjernes. Slurver man her så blir ulla uren og det gir dårligere garn. Etter at ulla er sortert vaskes den som regel alt etter hva den skal brukes til senere.

Spinning av ulla kan gjøres på forskjellige måter. Fiberen spinnes til en tråd som kardegarn eller kamgarn. Kardegarnet er laget av korte fibre og er mer luftig. Det blir mykt og lett, men mindre slitesterkt. Kamgarn spinnes av lange, paralelle fibre. Det blir glattere og sterkere.

Spinneretningen spiller også en rolle. Når en tråd spinnes, kan den vris med klokken (Z) eller mot klokken (S). Bokstavene beskriver hvilken vei skråningen på fibrene peker når man ser på tråden.

En tråd i balanse har to tråder som er spunnet hver sin vei Z og S. Disse to elementene trekkes fra hverandre og vil holde et stabilt senter. En Z tråde vil trekke til venstre og en S tråd vil trekke til høyre. På denne måten låses fibrene, den holder bedre på fasongen, blir mer slitesterkt og  mer holdbart mot nupping.

Et praktisk eksempel for å illustrere dette: Du kjøper en T-skjorte som ser helt fint og rett ut. I vask har sidesømmen vridd seg og går på skrå fra ermhulen til foran på magen. Dette er et typisk eksempel på en ensidig spinning av en tråd. Hadde tråden bestått av både S og Z ville sømmen i siden på T-skjorten ha forblitt i siden.

Et garn kan deretter enten veves eller strikkes. Et tettere strikket eller vevet stoff er mer slitesterkt og holder fasongen bedre enn et løsere vevet eller strikket materiale.

Ulltråden gjøres om til et stoff. Det kan veves eller strikkes. Som med fibertykkelsen, har ikke så et godt vevet eller strikket stoff så mye med «kvalitet» å gjøre men er mer avhengig av om du vil ha et luftig og mykt stoff eller et slitesterkt og robust stoff.

I prinsippet vil tette strikkede eller vevde materialer av ull holde fasongen godt og det vil nuppe mindre. Men, et tett strikket eller vevet stoff i kasjmir eller liknende vil alltid være skjørere enn tett vevet eller strikket nordisk ull. På samme måte vil kasjmir alltid være mykere og mer behagelig enn nordisk ull.

Etterbehandling av et stoff eller plagg i ull er siste punkt. Alle plagg eller stoffer du finner i butikkene er presset og dampet for å se glatte og fine ut. All ull må behandles skånsomt. For hard behandling kan forringe levetiden og holdbarhet.

Bildet over:

Til venstre er en løst strikket genser i myk alpakka. Tråden er også løst spunnet. Den er lett, lun og sjarmerende, men vil komme til å loe hele sitt "liv". Trådene er eksponerte og de vil lettere trekkes ut i bruk. Jakken til høyre er i myk merino ull. Tråden er tett spunnet og strikken er fast. Trådene er vil ikke trekkes ut så lett og plagget vil ikke nuppe. 

Å FORSTÅ ET ULLPLAGG

Her er noen holdepunkter som kan være nyttige når du velger deg et plagg i ull. Det er alltid en avveining, og vær på lag med at du kan ikke få alt i ett plagg.

Tynne på materialer- Tett vevde eller strikkede plagg som er veldig tynne er mer utsatte for påvirkning utenifra. Smykker, glidelåser, knapper og skarpe kanter kan lettere hekte seg i de tynne trådene, trekke dem ut eller ryke dem. Hard friksjon mot overflaten, en veske eller sekkestropp, kan også slite på de tynne fibrene. Da blir det lett hull.

Fordelen er at plagget tar liten plass. Den er myk og god å ha innerst mot kroppen derfor er den fin å bruke i bla undertøy. En sommerdag kan ullen lune uten å bli for varm.

Løst vevde eller strikkede materialer – Selv om materialet er mer voluminøst, så er det like utsatt for påvirkning utenifra som tynn og fast strikk. Når enkelt-tråder er mer eksponert er de lettere å trekke ut og mindre slitesterke. Materialet mister fort fasong. Alle svakherene oppstår fordi tråden «alene» er svak mot en tett samlet tropp er mye sterkere. En universell regel der mao.

Fordelen er at det er lett og et voluminøst plagg kan gi mye varme og isolasjon uten å føles tett.

Tykt og tett - Desto tykkere et tett vevet eller strikket plagg er, jo mer robust er det. Det holder bedre på fasongen, det nupper veldig lite og det skal mye til for at tråder trekkes ut.

Fin og myk ull er hva du ser etter i plagg som skal være nært huden, men vær klar over at det ikke er en slitesterk kvalitet. Jo grovere og tettere vevet eller strikket ull du velger, desto mer slitesterk vil den være, men mindre og mindre behagelig mot huden.

Takk for at du leste hele artikkelen! Jeg vil også anbefale deg å lese om "Hvordan å behandle ull" hvor jeg også forteller om bla hva og hvorfor den krymper eller får hull.